❤️ Click here: Dikt av inger hagerup om barn
Natten kommer svart og stor. De gjorde det idag.
Det er satt til å rime med tonen uten melodi. En spent streng dirrer ved den minste berøring. VI HOLDER LIVET Vi holder livet i en knyttet hånd Vårt hjerte må bestandig ha det sånn.
- Vi bærer skrekken med oss natt og dag, den bleke skrekk for hjertets nederlag. Flere av Inger Hagerups dikt er tonesatt, blant annet med musikk av og Den korsfestede sier med musikk av.
Foreldre: Kontorist Johan Halsør 1876—1910 og næringsdrivende Karen Marie Totland 1874—1954. Gift 1931 med lektor Anders Askevold Hagerup 11. Mor til Helge 1933— og Klaus 1946—. De drepte våre menn. La våre hjerter hamre det om og om igjen. Forfatteren forble samfunnsengasjert i poesi og prosa gjennom flere tiår, men sentralt i forfatterskapet står hennes erotiske diktning med en sterk kvinnelig røst. Hennes poesi for barn var nyskapende, og på dette feltet er hun for lengst en klassiker innen norsk barnelitteratur. Inger Halsør ble farløs som femåring, og den lille bergensfamilien ble brått den fattige og omsorgstrengende del av morens robuste vestlandsslekt. I flere år ble de flyttet omkring, bl. I erindringsbøkene Det kommer en pike gående og Hva skal du her nede? I erindringenes tredje og siste bind, Ut og søke tjeneste, forteller hun om veien ut av bygda. Ett år i guvernantepost nordpå gjorde henne viss på at veien videre ikke gikk i retning av lærergjerningen. Og selvfølgelig skulle jeg vise meg gladare di meir det gjekk meg imot. Etter hvert kom tekster, også noveller, på trykk i Arbeiderbladet og i ukebladene Urd, Hjemmet, Allers og Arbeidermagasinet. De flyttet til Trondheim, og 1933 fikk de sønnen Helge. I Trondheim var de knyttet til den venstreradikale Mot Dag-kretsen. Etter fem år var de tilbake i Oslo, der Inger Hagerup begynte å studere filologi, tysk og historie. Samtidig fikk hun jobb som korrekturleser i Dagbladet, der hun også skrev dikt og brev på petitsiden. Hun hadde plassert seg i kulturlivet, og etter flere refusjoner kunne hun endelig debutere på Aschehoug med samlingen Jeg gikk meg vill i skogene 1939. Mens krigen satte en stopper for studiene, kom det en ny diktsamling 1942. Begge samlingene var noe ujevne, men her fantes formell dyktighet, pregnante erotiske stemninger og en klar stemme i samfunnsengasjementet. Kritikken var positiv, men noe avventende. Mange så det kvinnelige særpreget, og flere så en fare i den åpenbare formsikkerheten. Både Inger og Anders Hagerup deltok i illegalt arbeid, og 1943 flyktet de til Sverige. I Stockholm fantes et litterært miljø av andre norske flyktninger, som Sigurd Hoel, Helge Krog og Aksel Sandemose, og Inger Hagerup fikk en sentral plass blant dem. Flyktningtilværelsen i Stockholm var opprivende for ekteskapet og utviklende for forfatteren, forteller yngstesønnen Klaus i sin biografi over moren, Alt er så nær meg 1988. Med samlingen Videre i fredsåret 1945 fikk Inger Hagerup sitt litterære gjennombrudd. Sentrale kritikere gav den svært positiv kritikk. Diktet Aust-Vågøy var allerede kanonisert, og nå kunne flere kampdikt fra krigsårene publiseres. Her finnes også lette lyriske stemninger, senere antologigjengangere, som Lykke og Løvetannen, men fremfor alt en ny og moden erotisk lyrikk med et større spenningsfelt. Som helhet har samlingen en ny myndighet og en kvinnelig dristighet. Tittelen er manende og spiller både på den aktuelle kampsituasjonen som forfatteren tar del i og på selve livskampen i vid forstand. Få år senere ble Inger Hagerups posisjon som poetisk talerør for kvinnelig erotikk og kvinnelig livskamp befestet ved utgivelsen av Sånn vil du ha meg 1949 ved forfatterens 10-årsjubileum. Kritikerne fremholdt henne som erotisk psykolog og som talerør for sin egen generasjon. I etterkrigstiden fikk Inger Hagerup flere litterære oppgaver. Der kom mange av hennes dikt på trykk første gang, og hun skrev anmeldelser og presenterte forfatterkolleger i essayform. Samtidig var hun lyrikk- og teaterkritiker i kommunistpartiets avis Friheten 1946—49. Hun var aldri medlem av noe politisk parti, men plasserte seg i skrift og tale alltid på venstresiden i politiske og kulturpolitiske saker og kalte seg gjerne kommunist. I Den norske Forfatterforening satt hun i styret fra 1945 til 1962. Samlingene som fulgte i den første etterkrigstiden, var delvis preget av det politiske klimaet, som utviklet seg til kald krig, atomangst og resignasjon. På det sentrallyriske planet blir identitetstematikken tung; dødsbevissthet og selvoppgjør kommer til uttrykk. Drømmeboken 1955 brakte likevel noe nytt. Her utnyttet hun drømmemotiver i et til dels surrealistisk billedspråk; dødstematikken har innslag av dødsdrift, men samtidig kan det spores en forløsning i tungsinnet, bl. Til tross for at det er modernismens grunnspørsmål og grunnstemninger av angst, splittelse og jeg'ets hjemløshet forfatteren strir med gjennom det meste av forfatterskapet, plasserte den tradisjonelle formbruken med enderim og fast metrikk Inger Hagerup i periferien av samtidslyrikken i 1950-årene. At hun for øvrig allerede 1950 hadde brutt nye veier for poesien med sine barnevers, gav ikke innspill til noen debatt på denne tiden. Ved siden av Videre står samlingen Strofe med vinden 1958 som den sentrale i Inger Hagerups lyriske forfatterskap. Hovedtema er kjærlighet, identitet og død, men nå gir naturopplevelse et nærvær og en livsvilje som balanserer den gjennomgående melankolien, i dikt som Å disse fiolette morgentimer og I et landskap. Hør på det likevel. Bli hos meg og gå fra meg. Og frels meg fra meg selv. Her finnes ingen kjærlighetsdikt, mens en nagende utforsking av identitet dominerer. Forfatterens genuine evne til å gjenoppleve barndommen hadde gitt ulike poetiske uttrykk gjennom hele forfatterskapet. Det var et særpreg som også kritikken slo fast. I de nærmeste årene fulgte forfatterens reflekterende, men også tindrende klare barndomserindringer, senere utgitt i ettbindsutgave med tittelen Det kommer en pike gående 1974. Her, om ikke før, demonstrerte forfatteren at hun også kunne gjenskape liv i prosa. Inger Hagerups øvrige skjønnlitterære og essayistiske prosa gjennom 30 år er samlet i Østenfor kjærlighet, vestenfor sol 1977. Dramatikken lå hennes temperament og hjerte nær; både hennes egne erindringer og sønnens biografi forteller om skuespillerdrømmer som hun innså at hun måtte skrinlegge. Hun skrev flere hørespill; tre er samlet i Hilsen fra Katarina 1953. Og i en omfattende oversettervirksomhet, der hun selv satte Dylan Thomas' Under Milk Wood 1956 høyest, inngår bl. Selvsagt gjendiktet hun også poesi — William Blake, Emily Dickinson, engelske nursery rhymes og barnerim av Halfdan Rasmussen. Det paradoksale var at Inger Hagerup, som i 1950- og 1960-årene var ute av takt med samtidsdiktningen under modernismedebatten, ble radikalt nyskapende og banebrytende med sine barnetekster. Med Så rart 1950 , illustrert av Paul René Gauguin, hadde hun torpedert den stivnede, lett moraliserende vers- og barnerim-tradisjonen som rådde. Her fikk småbarna pregnante, billedskapende tekster med klang og rytme som imøtekom deres språkfølelse og billedfantasi. Kanskje du ville på ball i år? Samtidig har versene en knapp og konsentrert form som gir klare bilder. I Den sommeren 1971 benyttet forfatteren for første gang frie vers, og fabuleringene er mer underfundig all-alderspoesi enn barnevers. Her finnes ny ironi og en freidig og burlesk humor, og Gauguins illustrasjoner er uløselig knyttet til teksten. Forfatteren bruker heller ikke lenger betegnelsen barnevers i tittelen. Den nyskapende diktningen for barn avsluttet forfatterskapet, og med den stod Inger Hagerup i fronten for nye tendenser i barnelitteraturen. I 1970-årene stilte hun seg også til disposisjon som redaktør for det alternative barnebladet Maurtua 1973—76. På denne tiden hadde hun opplevd en renessanse for sitt lyriske forfatterskap fra flere tiår tilbake. Den moderne bevisstheten, som uttrykte seg gjennom et kvinnelig dikter-jeg på søken etter identitet og fotfeste i livet og kjærligheten, vant nå ny gjenklang. Og nå ble også diktenes musikalitet utnyttet, og det ble satt musikk til tekster for barn og for voksne. Inger Hagerup mottok flere priser for sitt forfatterskap, bl. Gyldendals legat 1944, Sarpsborgprisen 1955 og Doblougprisen 1962. Samlede utgaver av barnevers og den øvrige poesien har kommet i flere nye utgaver etter forfatterens død 1985. Også musikalske utgivelser fortsatte å komme gjennom 1990-årene. Inger Hagerup har beholdt sin nasjonale posisjon inn i det nye tusenåret. Dikt i utvalg, 1969 ny utg. Synspunkter på Inger Hagerups forfatterskap — med særlig vekt på kjærlighetstematikken, h. Hagerup: Alt er så nær meg. Bien-Lietz: Inger Hagerups barnediktning.
Stillbildefilm - dikt av Inger Hagerup/Henrik
Der kom mange av hennes dikt på trykk første gang, og hun skrev anmeldelser og presenterte forfatterkolleger i essayform. Det er noe i dypet som stanser dem og sol dem igjen fra å løpe linen fullt ut og gjøre bruddet ugjenkallelig. Be prestekravene om råd og kanskje ja — og kanskje nei — han elsker — elsker ikke meg. Jeg er en ufødt kvinnes sønn, en streng som ingen hånd har spent, et bål som aldri er blitt xi. Fra Jeg gikk meg vill i skogene, 1939 Kommentar til diktet Dette er et dikt som taler veldig til mitt temperament. «Vi holder livet» er hentet fra samlingen Den syvende natt fra 1947. Her, om ikke før, demonstrerte forfatteren at hun også kunne gjenskape liv i prosa.
